• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Ikke siden mai 2000 har Arbeiderpartiet hatt høyere oppslutning på Partibarometeret enn 32 prosent. Fremgangen fra oktober er på to prosentpoeng.

Lojaliteten hos tidligere Ap-velgere er rekordhøy på denne målingen, men Jens Stoltenberg vil ikke inkassere seieren 10 måneder før valget.

- Det er fullt mulig å skusle bort en ledelse før valget, sier Ap-lederen til TV 2 Nyhetene.

Se grafisk presentasjon av målingen her

Les TNS Gallups kommentarer til målingen

Bedre drag på unge
Arbeiderpartiet har svært lenge slitt med å få drag på de unge velgerne, men Partibarometeret TNS Gallup har laget for VG og TV 2 i november, viser at de yngre velgerne lar seg imponere av Stoltenberg. Samtidig får Arbeiderpartiet en av tre tidligere hjemmesittere som sier de vil stemme ved valget neste høst, og har også godt grep om førstegangsvelgerne. Bakgrunnstallene viser at så mange som 44.000 førstegangsvelgere ville ha stemt Ap.

Parti	Dagens måling	Endring
Ap	32 %	+2,0 %
SV	17,5 %	+2,5 %
Sp	5,5 %	+1,0%
V	2,5 %	-0,5%
KrF	6,5 %	-0,5%
H	15,5 %	-2,5
Frp	17,5 %	-2,5
Andre	3 %	+0,5

- Jeg er glad for fremgangen, men det er valget som avgjør, og det er hardt arbeid frem til da som skal sikre valgseieren neste høst, sier Stoltenberg.

Medvind for SV
Mens flere tidligere SV-velgere var skeptiske, og satt seg opå gjerdet for en måned siden, kan SV-leder Kristin Halvorsen igjen notere seg for en fremgang på 2,5 prosentpoeng. Med en oppslutning på 17,5 prosent har partiet åtte av ti tidligere velgere i ryggen, samtidig som de henter velgere fra flere av de andre partietene, og tidligere hjemmesittere. Nå begynner SV-lederen å lukte på makt.

- Det er neten 11 måneder igjen til valget, dette er et tegn om at det er mulig å oppnå, men det skal mobiliseres hver dag, sier Halvorsen til TV 2 Nyhetene.

Ap+SV = Flertall
Et Stortingsvalg i dag ville gitt de to røde partiene et klart flertall i det nye Stortinget. Arbeiderpartiet ville fått 57 mandater, 14 flere enn i dag, og SV 31, som er 8 flere enn i dag. Tilsammen ville de to partiene hatt 88 av 169 mandater, og kunne dermed dannet regjering alene.

- Det skal vi ta stilling til når vi ser valgresultatet, sier Ap-leder Jens Stoltenberg til TV 2.

- Men du utelukker det ikke?

- Jeg ønsker et sterkest mulig Ap, men kommer ikke til å forhandle regjeringsløsninger på grunnlag av meningsmålinger, sier han.

Heller ikke SV-leder Kristin Halvorsen er særlig villig til å snakke om en ren sosialistisk regjering.

- Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg tror ikke på et valgresultat der Ap-SV får flertall, sier Halvorsen til TV 2.

Hun tror ikke drømmen om regjeringsmakt blir virkelig, før den faktisk er oppnådd.

- 11 måneder er veldig lang tid, særlig viss man skusler seg bort i et valgresultat man ikke har.

Må få innhold
Mens det så langt har vært mye fokus på et mulig regjeringsskifte, hevder SV-lederen at den største utfordringen fremover for henne ligger i å fylle regjeringsalternativet med politisk innhold, slik at folk vet hva de skal stemme på neste høst.

- Det er ingen tvil om at folk er lei Kjell Magne Bondevik og den høyredominerte regjeringen, derfor må vi mobilisere på det vi står for, sier Halvorsen.

De velgerne SV-lederen har klart dårligst drag på er de eldste. Bare seks prosent av velgere over 60 år sier de vil stemme Sosialistisk Venstreparti.

Derimot sier seks av ti unge kvinner at de vil stemme på et av de to helrøde partiene. Også blant unge menn er oppslutningen om alliansen Ap/SV nå klart større enn Høyre/Frp.

Haga ute
Arbeiderpartiet og SV er for første gang etter at de lanserte planene om et rød-grønt regjeringsaltrernativ ikke lenger avhengig av Senterpartiet for å få flertalll. Partiet går rett nok frem med ett prosentpoeng til 5,5 prosnet, og ville i følge mandatberegingsprogrammet Celius kapret 10 mandater til Stortinget. Men som beregningene har vist det siste halvåret. ville ikke Senterpartileder Åslaug Haga ha kommet inn på Stortinget. Det ville derimot Per Olaf Lundteigen, som ligger an til å bli listetopp i Buskerud, og dermed ta et av partiets utjevningsmandater.

Senterpartiets fremgang kommer som følge av styrket lojalitet blant tidligere velgere, i tillegg til at partiet i følge bakgrunnstallene ville fått stemmene til 23.000 førstegangsvelgere. Men fremdeles mister Sp et betydelig antall tidligere velgere både til Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet. Senterpartiet er dobbelt så store blant folk over 60 år, som de under 60.

Frp i motvind
Fremskrittspartiet har vippet både opp og ned på de siste meningsmålingene, og får denne gangen en solid nedtur på 2,5 prosentpoeng til 17,5 prosent. Partiet har denne gang langt dårligere drag på de yngste og de eldste velgerne, som normalt er solide velgergrupper for Frp. Bakgrunnstallene viser at færre tidligere velgere sier de ønsker å stemme på partiet, samtidig som andelen tidligere Frp-velgere som sier de vil sette seg på gjerdet øker. Et valg i dag ville gitt Frp 31 mandater, fem flere enn de har i dagens Storting.

Ernas nedtur
Det største regjeringspartiet Høyre faller også markant på Partibarometeret for november. Tilbakegangen på 2,5 prosentpoeng sender Høyre ned i 15,5 prosents oppslutning, de ville dermed bare blitt Stortingets fjerde største parti. Høyres tidligere velgere har ikke vært så lite lojale siden Erna Solberg ble lansert som partileder, og partiet er nå tilbake på Jan Petersen-nivå i velgerlojalitet. Alle piler peker feil vei for Høyre, som for første gang på lenge ikke en gang henter velgere som tidligere har stemt på samarbeidspartiet KrF.

Et valg i dag ville gitt Høyre 27 mandater, 11 færre enn hva partiet har i dag.

- Det er aldri hyggelig med dårlige målinger, men det er ikke overraskende at velgerne har blitt usikre når det er så mye svartmaling fra sosialistene, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Han vil slett ikke innrømme at slaget foran valget neste år allerede er tapt.

- Nei, på ingen måte, sier Sanner til TV 2.

Han forventer oppgang på målingene igjen når folk ser resultatet av statsbudsjettett, og de sosialistiske partienes budsjettalternativer.

KrF sliter
Kristelig Folkeparti går tilbake et halvt pro sentpoeng til 6,5 prosent. Partiet har fortsatt dårlig drag på tidligere velgere, og en av fire som stemte på partiet i 2001 sitter fremdeles på gjerdet. KrFs problem er imidlertid at flere velgere rømmer rett over til motstanderne. To av ti tidligere KrF-velgere sier i dag sier at de ville ha stemt på et av de rød-grønne partiene som vil kaste partiet ut av regjeringskontorene.

Et valg i dag ville halvert KrFs Stortingsgruppe, partiet ville mistet 11 av dagens 22 representanter. Partileder Dagfinn Høybråten ville imidlertid fått følge av et utjevningsmandat fra sitt nye fylke Rogaland, hvor KrF ville kapret tilsammen to mandater, mens tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland ville fått utjevningsmandatet i Akershus, hvor Senterpartileder Åslaug Haga ville bli stående uten stortingsplass.

Venstre utradert
Selv om Venstre har tre statsråder og to Stortingsrepresentanter denne perioden, ville partiet vært ute av Stortinget dersom dagens Partibarometer var valgresultatet. Partiet går tilbake 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosents oppslutning. Partiet henter knapt en eneste ny velger, og under halvparten av dem som stemte Venstre i 2001 er lojale mot partiet. I likhet med regjeringskollega KrF sliter også Venstre med at velgerne stikker av for å støtte motstanderne, en av tre Venstrevelgere fra 2001 ville i dag stemt på de rød-grønne.

Rød Valgallianse ville fått en oppslutnning på 2 prosent. Ettersom flertallet av deres velgere normalt er i Hordaland og Oslo ville de i følge mandatberegningsprogrammet Celius, selv med en lavere oppslutning enn Venstre, likevel fått to mandater til det nye Stortinget. Kystpartiet og andre partier ville tilsammen fått ett prosentpoeng.

Om barometeret
Partibarometeret er tatt opp av TNS Gallup for VG og TV 2 i perioden 25. - 31. oktober 2004, ved telefonintervjuing av 956 personer. Totalt oppga 75.7 prosent partipreferanse. Feilmarginen er mellom +/- 1 og +/- 3 prosentpoeng, størst for de største partiene. Barometeret er basert på spørsmål om partipreferanse i dag, og partipreferanse ved Stortingsvalget i 2001. Mandatberegningene er laget ved hjelp av dataprogrammet Celius, basert på den nye valgloven med 169 mandater, hvorav 19 utjevningsmandater.

Barometeret viser at Ap har langt høyere oppslutning i Oslo og Akershus enn normalt, mens Høyre har tilsvarende dårligere oppslutning i de to fylkene. Styrkeforholdet gjør Ap nesten dobbelt så store som Høyre i hovedstadsområdet. Dette er tall som avviker i så stor grad fra normalen, at det er grunnlag til å være varsomme med å tolke tallene, som kan være resultat av et statistisk feilutslag.